Tekst 5. søndag i åpenbaringstiden: Johannes 5.1-15
1 Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. 2 Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger. 3 Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. *De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse, 4 for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde.•
5 Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. 6 Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» 7 Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.» 8 Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» 9 Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk.
Men det var sabbat denne dagen, 10 og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.»11 Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren din og gå!’» 12 «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de.13 Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der. 14 Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» 15 Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
En andakt av Kjetil Gilberg
«Alt er mulig.» De tre ordene står med store bokstaver på veggen til barneskolen i nabolaget. Slagordet er ment å skulle gi elevene tro på seg selv, og inspirere til arbeidsinnsats og læringsglede. Jeg liker at budskapet setter fokus på muligheter i stedet for begrensninger. Men til tross for gode intensjoner: På et eller annet tidspunkt kommer livets realiteter til å gjøre seg gjeldende, også for barna på denne skolen. For alt er slett ikke mulig! Alle har drømmer som ikke går i oppfyllelse. Ofte stikker noen andre av med jobben, kjæresten eller pokalen vi har jobbet så hardt for å få. I et samfunn som belønner den sterkeste og flinkeste, lider alle før eller siden et nederlag.
Også rundt Betesda-dammen i Jerusalem hersket den sterkestes rett. Her lå en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. De ventet på at vannet skulle bli satt i bevegelse av en engel. Den første som steg ned i dammen ble da frisk, uansett hvilken sykdom han hadde. Helbredelsen var forbeholdt den raskeste, den som tilfeldigvis sto nærmest, eller den med de beste hjelperne. Så kom Jesus inn gjennom Saueporten, han så mengden og festet blikket bakerst i køen. Der fant han en mann som hadde vært syk i nesten fire tiår, uten mulighet til forandring: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.» Så skjedde underet, uten at mannen gjorde noe som helst - det ble gitt som en gave: Jesus ba han stå opp, og ta båren sin og gå. Og mannen ble umiddelbart frisk.
Det er en underlig historie, som tvinger oss til å stille spørsmål vi ikke har svar på: Hva var greia med at en engel rørte i vannet? Og hvorfor helbredet Jesus bare den ene, og ikke alle rundt dammen? Det vi vet, er at Jesus brukte situasjonen til å demonstrere spillereglene i Guds rike: Her gjelder ikke den sterkestes rett - her gjelder den svakestes nåde. En nåde som reiser opp den som stadig lider nederlag. Og selv om nåden bare ble én mann til del rundt Betesda-dammen, tilhører den i dag alle som ønsker å være en del av Guds rike. For ikke lenge etterpå, ble han som kom gjennom Saueporten spikret opp på et kors. Her tok han med seg alle menneskers synd og sykdom, ja all verdens nød og ulykke. På korset ble det umulige gjort mulig: Et himmelsk håp ble gitt i gave, til alle som lider nederlag og får drømmer knust.