Tredje søndag i advent: Johannes 5.31-36
31 Dersom jeg vitner om meg selv, er mitt vitneutsagn ikke gyldig. 32 Men det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at hans vitneutsagn om meg er sant. 33 Dere sendte bud til Johannes, og han har vitnet for sannheten. 34 Men jeg er ikke avhengig av at noe menneske vitner om meg. Dette sier jeg for at dere skal bli frelst. 35 Johannes var en brennende og skinnende lampe, og for en tid ville dere glede dere i lyset fra ham. 36 Men jeg har et sterkere vitneutsagn enn det Johannes ga: de gjerningene Far har gitt meg å fullføre. Og det er disse gjerningene jeg gjør, som vitner om at Far har sendt meg.
Andakt av Kjetil Gilberg
Han var en mann av få ord. Jeg husker han sa «signe deg», hvis vi en sjelden gang møttes langs veien. Eller «signe heimen» hvis han ble bedt på besøk. Men for det meste satt han alene ved kjøkkenbordet. Da han døde, ble huset ryddet. De fant ingenting å skryte av: Ingen penger, forretningsideer eller brukte festivalpass. Heller ingen medieomtaler, kunstverk eller kongelige aner. Men de fant et ark festet til kjøkkenbordet. Et ark med navn på. En bønneliste der alle som bodde i bygda var skrevet opp. For bak de slitte gardinene i kjøkkenvinduet, hadde han sittet hver dag og bedt for bygda. Hver eneste en - med navn.
Det sies at handling sier mer enn ord. Jeg husker fortsatt den gamle mannen, flere tiår etterpå. Jeg husker han ikke for det han sa, men for det han gjorde. Det betyr ikke at ord er uten betydning. Sinte religiøse ledere ville drepe Jesus da han brøt sabbaten, og for at han omtalte seg selv som Guds sønn. Da pekte Jesus på Johannes, som mer enn noen annen hadde brøytet vei for Messias gjennom ord. Også han påsto at Jesus var Guds sønn, og manet folk til omvendelse. Johannes blir beskrevet som en brennende og skinnende lampe, som snakket sant om Jesus.
Likevel påsto Jesus at han ikke var avhengig av at noen vitnet om han. Det var ikke gjennom ord folk skulle forstå at han var Guds sønn, det var gjennom handling: «Det er gjerningene jeg gjør, som vitner om at Far har sendt meg.» Da Johannes senere spurte om Jesus virkelig var Guds sønn, pekte Jesus nettopp på handlingene sine: «Blinde ser, lamme går, spedalske renses og døve hører. Døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige.» I dag feirer vi våre høytider, ikke ved å markere Jesu mange kloke ord - men ved å markere Jesu handlinger. I julen feirer vi at Gud ble menneske. Påskehøytiden handler om at Jesus lot seg korsfeste, og sto opp fra de døde. Og i pinsen markerer vi at han sendte Den hellige ånd til verden. Mer enn alle verdens ord, er det disse handlingene som vitner om at Jesus var sendt av Gud.
Vi trenger ord for å beskrive hva vi tror på, og hvem vi tror på. Men den gamle mannen bak kjøkkengardinene, har vist oss hvordan vi kan være brennende og skinnende lamper gjennom handlinger. Hver dag gikk han i stillhet til Jesus, som er verdens lys. På den måten skinner lyset fra Gud fortsatt gjennom hans liv. På samme måte vil våre handlinger gjort i kjærlighet til Gud og mennesker, sette spor som varer lengre enn de største ord.