Østre presbyterium: Tilsynsrapport Kraftverket menighet Mars, april og juni 2017

1. Fakta om Kraftverket

➢ Stiftet 31 oktober 1999. 

➢ Leier gudstjenestelokaler og kontor i Vestre Frikirke. 

➢ Ansatte: Pastor Kjetil Gilberg i 100% stilling. 

Arbeid

➢ Gudstjenester kl. 17 tre søndager i måneden. Ingen gudstjenester i skolens sommerferie. 

➢ 10 husgrupper med over 90 deltakere i 2016 

➢ Søndagsskole på hver gudstjeneste. 

➢ Bibelkurs i samarbeid med Storsalen og MF. 

➢ Middag for papirløse migranter hver uke. 

➢ Ga i 2016 ut salmeplate/CD. (Den er det verdt å høre på.) 

➢ Arrangementer i samarbeid med Vårt Land Forlag og magasinet Strek. 

➢ Kraftverket Øst – menighetsplantingsprosjekt på Grünerløkka. Lagt på is. 

➢ Holder for tiden på med ‘Naturlig menighetsutvikling’. 

2. Tilsynsbesøket 

Samtaler

Pastor Kjetil Gilberg
Kjetil Gilberg er ideologen og gründeren av Kraftverket. Da menigheten ble stiftet i 1999 ble han eldste og dens ansvarlige forstander. I 2003 ble han kalt til pastor og har vært det siden. Det er vanskelig å se for seg at menigheten ville vært det den er i dag uten Gilberg. Gilberg bruker mye av sin tid på å være med å planlegge gudstjenestene, følge opp ledere og å snakke med folk. Han liker å forkynne, å skrive – denne høsten gir han ut en essaysamling i bokform, å spille i band og å treffe folk. Han trives med det han gjør samtidig som han stadig får nye ideer og tanker om hvordan menigheten kan utvikles videre.

Gilberg peker på at menigheten har vært forskånt for alvorlige konflikter. Folk i menigheten har ulike ståsteder i teologiske og kirkepolitiske spørsmål. Menigheten flagger identiteten sin, er tydelige på hvem de er, men melder seg ikke inn i kirkepolitiske saker. 

Møter

Eldsterådet 
Eldsterådet består foruten pastor av Erlend Vesteraas – eldste i 8 års tid, Marte Espevik – eldste i snart fem år, Gudmund Myhren – for tiden i permisjon, Mats Wennerberg - eldste siden 2012 og Helene Rødland Refvik – eldste siden høsten 2016. De siste årene har rådet i større grad delegert ut praktiske oppgaver. Det gir mer tid til å ta seg av eldstetjenestens kjerneoppgaver – å lede menigheten og ta ansvaret for dens liv. Eldsterådsmøtene begynnes og avsluttes med bønn. 

Kraftverket Øst
I 2015 ble Kraftverket Øst etablert. Målsettingen var å plante en ny menighet på Grünerløkka, midt i det hippeste Oslo. Av styret på fem møtte jeg lederen Elisabeth Sæverås, Anne Reidun Vestbø og Marit Juven Gjære. De forteller at målet med Kraftverket Øst er nå unge voksne i alderen 20-35 år og de vil gjøre det på den måten de har lært av Kraftverket. Det har vært gudstjenester en søndag i måneden i et kafelokale. På gudstjenestene legges det vekt på kvalitet, forutsigbarhet, lav terskel og avslappet stemning. 

Fra starten av var 15 personer med på å dra lasset i Kraftverket Øst. Flere har trukket seg. Fra høsten 2017 er prosjektet lagt på is. Det er forståelig, men synd. 

Møte med hovedledere
1 juni var jeg med på hovedledermøte. Der stilte: Ansvarlig for praktiske arbeidet knyttet til gudstjenestene Patrick Olsen, ansvarlig for musikken på gudstjenestene Christian Bjotveit Fonneland, kulturscene ansvarlig Anne Berit Aglen, ansvarlig for gudstjenestelederne Leif Magne Torsteinsen, de to eldste Helene Rødland Refvik og Mats Wennerberg samt pastor. Hovedledermøtet er viktig for å samkjøre alt arbeidet og for hele tiden å minne hverandre på hensikten med Kraftverket. Dette er en gruppe svært engasjerte ledere som ad ulike veier har blitt fascinert av og blitt med i menigheten. 

Protokoller/referater

Det er god orden i kirkebokføringen. Verre er det med referatene fra menighetsmøter, eldsteråd, og hovedledermøter. Disse er ikke tilgjengelige for utenforstående ei heller tilsynsmannen. Det må innføres rutiner der det føres referater/protokoll fra eldsteråd og hovedledermøter. Disse må være tilgengelige også for andre enn de som er tilstede på møtene. 

Protokollføring er viktig av flere grunner. Det skal være mulig å gå tilbake for å se hva man faktisk har vedtatt. Det må også være mulig for utenforstående å ha innsyn i viktige råd og utvalg og adgang til vedtak som er fattet. Protokollføring er også viktig når historien om Kraftverket skal skrives. Protokoller og referater er kildemateriale for de som vil finne ut mer om menighetens liv og historie. 

Gudstjenestene

Gudstjenestene i Kraftverket har en tydelig ramme. Det skal brukes et hverdagslig og forståelig språk. Alt som skjer i gudstjenesten forklares med få setninger og enkle ord. Har man syndsbekjennelse, sier man hva det der. Framsies trosbekjennelsen, blir det forklart hva den er. Feires det nattverd, og det gjør det stort sett på hver gudstjeneste, forklares det hva det innebærer. Det er ikke noe utenomsnakk og lange digresjoner. Gudstjenestelederen går rett på sak. Forkynnelsen skal være relatert til levd liv, jordnær og nedpå. Det er tilbud om forbønn på hver gudstjeneste. 

Det musikalske uttrykket er viktig for menigheten og verdt noen ord. Mange av de som hører til i menigheten driver med musikk og spiller i band. Det er tre-fire faste grupper, eller band, som har ansvar for musikken på omgang. Det brukes kun salmer og bandene arrangerer salmene på nytt til hver gudstjeneste. Kvaliteten på musikken er meget høy. Det er ikke for ingen ting at menigheten ga ut en CD med salmer i 2016. 

Jeg kan heller ikke dy meg for å nevne at på gudstjenestene i Kraftverket stiller foreldre med øreklokker og hørselvern til sine nyfødte. Det kan jeg ikke si jeg har sett på en gudstjenste andre steder. 

Menighetsmøte

På menighetsmøte satt de frammøtte i grupper og samtalte om tre spørsmål. Her er spørsmålene og noen av svarene: 

1. Hva er det fineste ved menigheten? 
Relevant for hverdagen, lavterskel, musikken, høy kvalitet på musikken, forkynnelsen – åpne ærlige taler, snakker sant om livet, husgruppene, fin blanding av høytidelig og uhøytidelig, tidspunktet, familiemenighet 

2. Hvilke drømmer har dere for menigheten? 
Eget lokale; få med flere kirkeuvante; en mer frimodig menighet; å være en del av hverdagen til folk; flere sosiale aktiviteter slik at folk skal bli fortere og bedre kjent; flere kulturelle aktiviteter; fortsette å være en generasjonsmenighet uten å miste kjerneidentiteten. 

3. Hvilke forhold har dere til Frikirken som kirkesamfunn? 
Godt, men lite utviklet; ikke noe spesielt forhold; opplever Frikirken som bakstreversk; nesten et minusforhold; tydelig tilhørighet som luthersk kirke, men likevel flere muligheter enn i Den norske kirke; noen har tilhørt andre Frikirkemenigheter før, andre har kun et forhold til Kraftverket. 

3.Generelt inntrykk og vurdering

På hjemmesiden til Kraftverket står det at «Kraftverket er en menighet som ønsker å formidle en tro på Jesu som berører hverdagen til folk i Oslo. Dette ønsker vi å gjøre på en ærlig og troverdig måte, både når det gjelder form og innhold.» Det er yngre folk i alderen 20-35 år som er hovedmålgruppen. 

Kraftverket er en flott og særpreget menighet. Det er oppmuntrende å være på gudstjeneste, snakke med de som går i menigheten og møte dens ledere. Jeg vil si litt mer om tre forhold. 

1. Hvem og hvorfor går folk i Kraftverket. 
I hovedsak er det yngre folk mellom 20 og 35 år som kommer til Kraftverket. Det er studenter og folk i etableringsfasen. Da ligger det i sakens natur at det blir mye gjennomtrekk. Mange er innom, noen blir og noen går videre. Mange er med i noen år før de flytter ut av Oslo eller etablerer seg så langt fra sentrum at det ikke lenger faller naturlig å gå i Kraftverket. Ikke få av de som tilhører menigheten, har vokt opp i kristne miljøer og mange har Frikirkebakgrunn fra andre deler av landet. Flere gir utrykk for at de har slitt med å finne seg til rette i tradisjonelle menigheter og at de i perioder har hatt en distanse til sin tro kristne tro og til menighetsliv. I Kraftverket har mange funnet en menighet de kan trives i og som det gir mening å tilhøre. Kraftverket har vært redningen for mange med kristen bakgrunn som ikke finner seg til rette i mer etablerte og tradisjonelle menigheter. 

Interessant er også musikkens rolle. Den er viktig. Flere gir utrykk for at de har vært innom menigheter der lovsangen har definert det musikalske uttrykket. Typisk da er gjerne ganske lange lovsangsekvenser og ‘softere’ og mer repeterende musikk. Tekstene gjentas oftere og kan tidvis beskyldes for å bli for enkle og inderlige. For noen har det vært befriende å komme til Kraftverket der musikken er røffere, salmene klassiske og man slipper de lange lovsangssekvensene. 

Kraftverket fremstår som en menighet som står midt i den urbane kulturen. Samtidig forkynnes evangeliet tydelig inn i moderne menneskers liv i et forståelig språk. Jeg vil tro at mange ikke-kristne i 20 – 30 årene som detter inn på en gudstjeneste i Kraftverket, vil finne en form og et uttrykk som er gjenkjennelig. Det som sies er ikke fra en annen verden, men noe som kan forstås og relateres til eget liv. I Kraftverket høres et tydelig ekko fra Johannes 15 og 16 der Jesus sier om sine disipler at de lever i verden, men ikke er av verden. 

For de som har vært med en stund og har lederoppgaver kan all gjennomtrekken også vær slitsom. Det er stadig nye folk å forholde seg til og bli kjent med. Det jobbes kontinuerlig med få folk inn i oppgaver i menigheten. For tiden er det om lag 90 personer som har ulike oppgaver. Det satses også mye på husgrupper. 

Verdt å merke seg er det også at i årene 2010-2016 har menigheten døpt 45 barn. Det har vært en prioritert oppgave å utvikle en god søndagsskole. Det blir spennende å se hvordan menigheten vil takle en utvikling der aldersspennet blir større. 

Kraftverket er på mange måter en suksesshistorie. Menigheten har helt siden starten hatt en klar visjon og fulgt den. Man vet hva man vil og man gjør det. Det gir resultater. 

2. Økonomi, misjon og kirkesamfunnet
Med mange relativt unge mennesker, stor gjennomtrekk av folk og jevnt voksende medlemstall, skulle man tro den økonomiske situasjonen lett kunne bli vanskelig. Det har den da også vært i flere år. Men i Kraftverket jobbes det godt og systematisk med givertjeneste. Det er nå over 90 faste givere. Menigheten har opplevd situasjoner med dårlig likviditet, men har tatt tak i dem. Stort sett kommer de pengene som trenges inn. 

Kraftverket samler inn penger til et eget misjonsprosjekt, men gir ingen ting til Frikirkens misjonsarbeid. Det er en situasjon dere må tenke gjennom. Frikirkens misjonsarbeid finansieres i utgangspunktet av kirkesamfunnets over 80 menigheter. Hvert år får menigheten beskjed om hvor mye det forventes at den enkelte menighet skal gi, målt i kroner pr. medlem med stemmerett, for 2017 kr. 1052,- pr medlem. 

Det er bra at dere har et eget misjonsprosjekt dere samler inn penger til. Men det er ikke bra at dere ikke tar medansvar for misjonsarbeidet til Frikirken. Langt fra alle menigheter gir det som forventes. Men alle bør gi noe og det bær være et langsiktig mål å ta deres del av ansvaret for Frikirkens misjonsarbeid.

3. Her rekrutteres det eldste
Mange av Frikirkens menigheter sliter med å rekruttere til eldstetjeneste. Det er nok flere årsaker til at det er slik. Uansett har den situasjonen ført til at flere og flere ønsker en ordning med eldste på åremål. Tanken er at et viktig hinder for å si ja til å gå inn som eldste, er at tjenesten er ‘prinsipielt vedvarende’, som det heter. I prinsippet sitter man til man går av ved pensjonsalder som for eldste er 67 år. Det hjelper ikke at våre ordninger er tydelige på at man kan ta permisjoner, og at det er mulig å avslutte eldstetjenesten av andre grunner enn alder. Det er det å måtte forplikte seg langvarig på ubestemt tid, eller til man blir 67, som ser ut til å være det vanskelige for mange. 

Med det som bakteppe er det interessant at Kraftverket ikke har problemer med å rekruttere eldste. Ikke minst fordi man lett kan tenke som følger: Aktuelle eldste er yngre folk i etableringsalderen som ikke vet om eller hvor lenge de kommer til å bo i Oslo. Menigheten holder til midt i Oslo der livet og det meste endrer seg hele tiden og folk kommer og går. Det er lett å tenke at der behovet for stabilitet er størst et viljen minst. Men slik er det ikke. I Kraftverket forplikter folk seg helt ned i 20-årene til en prinsipielt vedvarende tjeneste, en ordning som bryter med det meste av holdningene i samfunnet for øvrig. De som sier ja, vet at de fleste av dem neppe kommer til å være eldste til de blir 67 år. Men de går inn i tjenesten med en vilje til å forplikte seg. Livet og livssituasjonen kan endre seg og gjøre at tjenesten må avsluttes. Men utgangspunktet er denne viljen til å forplikte seg i en ‘prinsipielt vedvarende’ tjeneste. 

Det sikrer at i sentrum av menighetens ledelse sitter det en gruppe mennesker som tenker at her skal de være. Uten det er det vanskelig å bygge menighet, ikke minst i Oslo der det meste er utbyttbart. 

Jeg tror at mange menigheter har noe å lære av måten Kraftverket tenker om eldstetjenesten på. Eldstetjenesten gjøres verken større eller mindre enn den er. Det er modellert en måte å være eldste på som folk tør og kan gå inn i. 

4. Avslutning

Kraftverket er en viktig menighet i Frikirken. Viktig fordi den modellerer en måte å være menighet på som treffer unge, moderne mennesker i storbyen. Viktig fordi den gjennomsyres av en troskap mot menighetens visjon og hva den skal være. 

Jeg hilser dere med ordene fra Matteus 5, 13-16 der Jesus snakker om sine disipler som salt og lys i verden. Kraftverket legemliggjør noe av hva det vil si å vær lys og salt for moderne bymennesker. Hold fram med det. 

Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! 

Oslo i november 2017

Gunnar Johnsen
tilsynsmann
Østre presbyterium